Israelske popartister til Norge.

Artikkel i avisen DagenMagazinet, torsdag 23.10.2008.

The Idan Raichel project er et av de største musikalske suksessene i Israel i dag. Nå kommer gruppen til Norge.
Birgit Opheim

Det er de to kommunene Gran og Lunner som har invitert Idan Raichel med venner til sin markering av mangfoldsåret 2008. Gruppen skal ha konsert i kveld, torsdag, i Lunnerhallen på Roa, femti minutter fra Oslo.

— Vi ønsket oss Raichel fordi musikken hans gjenspeiler musikktradisjonen til flyktningene og immigrantene som er bosatt i våre kommuner, sier Ingrid Birkeli, programrådgiver i flyktningtjenesten og leder for arrangementskomiteen.
— Wergelandsåret markeres samtidig med mangfoldsåret og derfor ville vi å ha jøder til stede. Jødenes situasjon var Wergelands fanesak. Vi vil at respekt og toleranse skal gjelde både overfor jøder, muslimer og kristne. Wergeland kjempet for dette, men det er like aktuelt i dag, sier hun.

Kjærlighet og toleranse

Da Idan Raichel dukket opp på den israelske musikkscenen i 2002, var det nettopp med et budskap om kjærlighet og toleranse. Den 29-år gamle komponisten, produsenten og keyboard-spilleren har selv øst-europeiske røtter. Da han ble innkalt til obligatorisk militærtjeneste ble Raichel med i et militært rockeband som med israelske og europeiske hitlåter på programmet reiste på turnè til militærbaser.
Det som kanskje kom til å prege Raichel mest, musikalsk sett, var at han valgte å arbeide blant vanskeligstilt ungdom på en internatskole etter avsluttet militærtjeneste. Skolen var full av unge immigranter fra Etiopia og de introduserte ham for etiopisk popmusikk og folkemelodier.
- Jeg la merke til at immigrantene fra Etiopia forandret navnene sine da de kom til Israel. De forsøkte å bli assimilert i den vestlige kulturen og tok ikke vare på røttene sine, sier Raichel i følge den offisielle nettsiden til «The Idan Raichel project». Selv begynte han å gå til etiopiske barer, klubber og synagoger i Tel Aviv og lærte på den måten mye om etiopisk musikk og kultur.

Israelsk mangfold Samtidig med at Idan Raichel ble kjent med etiopisk musikk tok han jobber for andre popmusikere. Etter noen år var han klar til å gå løs på et prosjekt som gjenspeilte hans egne musikalske idealer.
Raichel hadde lenge vært fascinert av mangfoldet i Israel og ønsket å vise dette gjennom sin egen musikk. Han inviterte 70 venner og kolleger som representerte ulike etniske og musikalske røtter til å delta i sitt musikalske eksperiment. Den første singelen «Båi» (Kom), hørtes helt annerledes ut enn noe annet israelere hadde hørt før og den tok landet med storm. Raichel besluttet å invitere sju selvstendige artister til å bringe med seg sin musikalske kultur og sitt talent på scenen.
- Ingen skulle ha en ledende posisjon. Vi satt i en halv-sirkel slik at hver musiker fikk anledning til å demonstrere det han eller hun hadde å tilby, forteller Raichel på nettstedet sitt. Tanken var å bringe sammen jevnbyrdige personer med ulik bakgrunn.
- Hvis jeg hadde kalt albumet bare «Idan Raichel», ville folk ha trodd at Raichel var hovedstemmen i alle sangene. Jeg har skrevet sangene og det er jeg som har arrangert og produsert dem, men jeg opptrer sammen med andre vokalister og musikere. Vi er heller ikke noen gruppe. Det er noe midt i mellom, forklarer han på nettstedet.
The Idan Raichel project har hatt mange ulike deltagere. Cabra Casey er av etiopisk avstamming, men ble født i en flyktningleir i Sudan da foreldrene hennes var på vei til Israel. Mira Anwar Awad vokste opp i den israelske byen Haifa og synger på arabisk. Sergio Braams er fra Surinam på den karibiske kysten av Sør-Amerika. Også eldre, kjente israelske musikere har samarbeidet med Raichel. Yihia Tsubara er en av dem, og har deltatt med tekst fra den tradisjonelle jemenittiske bønneboken blandet med moderne elektroniske rytmer.

Vakte oppsikt

Da Idan Raichel i sommer sa ja til å bli intervjuet av den britisk-pakistanske journalisten Riz Khan i Al Jazeera, vakte det oppsikt i hjemlandet Israel. Myndighetene mener den arabiske nyhetskanalen oppfordrer til vold og Israel har derfor boikottet Al Jazeera. Raichel selv var imidlertid ikke i tvil om at han ville stille til intervju.
— For meg var det en mulighet til å nå ut til stater som er fiender av Israel, sa han til Ha`aaretz.com TV. Riz Kahn presenterte Idan Raichel som en artist som forsøker å forene i en region preget av splittelse.
(23.10.2008 kl. 05:00 Sist oppdatert:23.10.2008 kl. 09:46)

Toraens gledesdag. Simchat Torah.

Bønnens kraft på Simchat Torah
Jerusalem Post 2006.10.11

Det største jødiske bønnesjal - tallit - som noensinne er laget, skal sendes til en synagoge i USA.


Verdens største bønnesjal- tallit - på 10 X 8 meter.

Avslutningen på denne hellige perioden, Rosh Hasjanah(nyttår), Yom Kippur(Forsoningsdagen) og Succot(Løvhyttefesten) er Simchat Torah. Man feirer Torahens glede, Simchat Torah, og den feires om aftenen til Shemini Atzeret. Denne festen er hverken nevnt i Torah eller i Talmud, men den er nevnt i Zohar (Pinhas Rano), og Rabbi Yitzhak Giaat (1100 tallet) har skrevet om denne eldgamle tradisjonen.

Bønnesjalet, på hebraisk tallit, skal brukes av jødiske barn i denne synagogen på Simchat Torah, som i år starter på lørdag aften den 14. oktober.

På Simchat Torah viser man glede over Torahen og dens skrifter. Torahen (de fem Mosebøkene) blir lest i synagogene hver sjabbát, dvs. delt i 54 porsjoner. På Simchat Torah er man fremme ved det siste kapittelet i 5. Mosebok, og etter å ha lest dette avsnittet starter man forfra igjen, med første kapittel i 1. Mosebok. Jødene leser hele Bibelen, Mishna og Talmud året rundt. Men vi har et spesielt forhold til Torahen som får særskilt oppmerksomhet hver sjabbát.

Simchat Torah er en fest der man uttrykker sin kjærlighet til Gud og Guds ord, og gleden på denne dagen er dobbelt: Man er glad for at man er ferdig med å lese Torahen, og man er glad for at man får anledning til å begynne lesingen på nytt. Simchat Torah-feiringen starter om kvelden med hakafot-prosesjoner med Torahen i synagogen. Alle Torah-rullene tas ut fra Torah-skapet og bæres rundt i synagogen av alle som er til stede. Hele landsbyen samler seg til fest, og man synger og danser med Torah-rullene til sent på natt.

OVER 6000 KRISTNE PILGRIMER FRA 90 LAND TIL LØVHYTTEFESTEN

Over 6000 kristne pilgrimer fra 90 land, blant annet flere hundre fra Norge, er nå på vei til Israel for å delta i den kristne festen i neste uke, den 28. i rekken, av den jødiske Løvhyttefesten (Sukkot), sponset av Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (IKAJ).
Publisert: 25.09.2007 07:29 Richard Oestermann. Foto: Norge IDAG

LØVHYTTEFESTEN

Hentet fra Det mosaiske trossamfunns nettside.




Sukkot - løvhyttefest og Innhøstingsfest
Helligdagen som kommer etter Yom Kippur kalles Sukkot - løvhyttefesten. Navnet kommer fra de spesielle løvhyttene som bygges og brukes i forbindelse med denne helligdagen. Sukkot er den gladeste helligdagen i det jødiske året. I bønnebøkene kalles disse dagene for Zman Simchatenu - gledens tid.

Sukkot feires i syv dager og starter på den 15. dagen i måneden Tishrei (september/oktober). De to første og de to siste dagene (i Israel bare den første og siste dagen) er helligdager der det er forbudt å utføre arbeid, med unntak av forberedelse av mat til helligdagen. De andre dagene kalles Chol ha'Moed - mellomdagene. Disse dagene er en del av Sukkot, men det er da lov til å jobbe om det behøves.

Løvhyttefesten
Da de jødene kom ut fra Egypt på sin vandring til Kanaans land, vandret de i førti år i ørkenen. De gikk fra en oase til den neste, hvilte en stund, og deretter fortsatte de på den lange ferden til landet de var blitt lovet av Gud. På grunn av dette måtte de bo i små løvhytter som de raskt kunne pakke sammen og ta med seg videre. I løpet av disse årene møtte de på mange vanskeligheter i ørkenen; stekende sol, sandstormer og mangel på mat og vann. Men Gud tok vare på dem og brakte dem trygt til Kanaans land, nå kalt Israel.

Derfor står det skrevet i Toraen:
"I løvhytter skal dere oppholde dere i syv dager,
slik at alle generasjoner skal vite,
at Israels barn oppholdt seg i løvhytter,
da jeg førte dem ut av Egypt."

Når vi nå bygger sukkaen (løvhytten) og feirer Sukkot, minnes vi vårt folks historie og vi takker Gud for det han gjorde mot dem.

Innhøstings-festenEtter at de hadde vandret i førti år i ørkenen, krysset israelittene Jordanelven, og kom omsider til landet Gud hadde gitt dem - Israel. De fleste av dem som kom til landet var bønder, og deres livsstil var basert på mat de selv dyrket. Om våren ble jorden pløyet og sådd. I løpet av den varme sommeren stelte de med vinplantasjene og orkideene. I Israel er det sjelden regn om sommeren, og i de dager måtte bøndene bære vannet fra brønner langt borte for å tilfredsstille trærnes, blomstenes og grønnsaksmarkenes behov. Gjennom hele denne perioden så bonden frem til høsten, da han kunne samle inn alle fruktene, lagre dem bort og lene seg tilbake for å hvile en stund. Innhøstingen ble til den gladeste tiden på året og Sukkot, som feires på høsten, er den gladeste helligdagen. Helligdagen fikk i tillegg navnet Chag ha'Asif; innhøstings-festen, festen da innhøstingen fant sted og fruktene blir tatt inn i huset.

Som innhøstingsfest, er Sukkot den første takkefesten som ble feiret. Blant annet ble den amerikanske dagen Thanksgiving Day formet etter Sukkot som en dag der Gud takkes for jordens velsignelse.



Sukkaen - løvhytten
Det finnes mange seremonier og tradisjoner for feiringen av Sukkot. Like etter at Yom Kippur - der vi ber om tilgivelse - er avsluttet, starter byggingen av sukkaen. Etter at man har bedt om tilgivelse, vil det være naturlig å gjøre noe positivt rett etterpå. Ettersom det står skrevet i Toraen at "I løvhytter skal dere oppholde dere..." er dette et bud fra Gud, og noe som en gjør med positivt sinn, og derfor også en god fortsettelse etter Yom Kippur. Veggene i sukkaen kan bygges av treplater, grener eller til og med murstein, men taket (schach) må være laget av noe som vokser fra jorda, f.eks. grener. Taket (schach) skal legges tykt nok slik at det meste av sollyset holdes ute. Men det må ikke være så tett at alt lys holdes ute, slik at vi hindres i å se stjernene på nattehimmelen. Sollyset og lyset fra stjernene gir sukkaen følelsen av å være en løvhytte, et midlertidig skjul. Veggene pyntes ofte med blomster og tegninger med jødiske motiv. Fra taket henges ofte høstens frukter og grønnsaker for å minne oss om at Sukkot også er Innhøstingens fest. Gjennom hele festen blir måltidene spist i sukkaen, og dersom været tillater det, er det mange som sover i den.

Hver morgen under Sukkotfeiringen (untatt shabbat) tar vi frem Arba Minim - de fire arter.

Disse er:

Lulav - palmegren
Etrog - en spesiell type sitron
Hadass - kvist fra myrt
Arava - kvister fra piltre
En tar en Lulav - Palmegren, to grener fra piletre og tre grener fra myrt og knyter dem sammen med blader fra lulav. Under gudstjenesten holdes dette i høyre hånd, og i venstre holder vi etrog - sitronen - og sier en bønn over dette. Deretter rister man de fire plantene til høyre, bakover, til venstre og fremover - de fire verdens-retningene, og deretter opp og ned - mot himmel og mot jord.

--------------------------------------------------------------------------------

Oversikt over Israels høytider og helligdager:

Shabbat
Rosh Hashana
Jom Kippur
Sukkot
Simchat Torah og
Shmini Atzeret
Chanukka Purim
Pesach
Jom Ha'Shoah
Jom Ha'Zikaron
Jom Yerushalayim
Shavuot
Tisha b'Av

Redaktør for internettsiden er styret i DMT

'''''''''''''''''''''''''

Her kan du lese mer om løvhyttefesten fra kristent ståsted:
http://www.alef.no/loevhyttefesten.htm

TURISTENE STRØMMER TIL DET HELLIGE LAND.

Fra Fødselskirken i Betlehem.

Fra januar til juli 2008 kom det 1,7 millioner utenlandske turister til Israel. I samme periode 2007 kom det 1,2 millioner, det er en økning på 41%.

Det største antallet kom, kanskje ikke overraskende, fra USA - 388.000 turister, opp 21 prosent fra 321.000 i 2007. Mer overraskende er det kanskje at Russland kom på 2. plass med 170.000 turister. 151.000 kom fra Frankrike, 108.000 fra Storbritannia og 80.000 fra Tyskland.

243.000 turister kom på dagstur til Israel, altså ingen overnatting. De aller fleste av dem kom fra Øst-Europa.

Fra oktober 2008 blir visumtvangen for russere til Israel opphevet. Israelske myndigheter regner med at turismen fra Russland da vil øke ytterligere.

Kilde: En arikkel av Irit Rosenblum på haaretz.com (Ha'aretz) 21. august 2008.
Odd Myrland. Midt-Østen i Fokus nr. 4/08.


Kirke på saligprisningenes berg ved Genesaretsjøen.

Israels nasjonalsang.

Hatikvah - Håpet som ikke kan dø.

JØDENES HÅP ER IKKE TAPT.
Det er naturlig at Htikvah ble den sionistiske bevegelsens sang og i 1948 Israels nasjonalsang, siden sangen handler om jødenes håp om å komme tilbake til fedrenes land og igjen bli et fritt folk på Sion.

Ifølge teksten i sangen er dette håpet ikke tapt så lenge jødenes blikk er rettet mot Sion. Håpet kan ikke gå tapt så lenge Jordans vann faller i Kinneret (Genesaretsjøen). Håpet er ikke tapt så lenge en jødes kjærlighet til sin egen nasjon er levende. Håpet er ikke tapt selv om jøder i titusentall går i graven. Håpet vil dø kun med den siste jøde. Dette er sangens budskap.

HISTORIEN BAK HATIKVAH.
Jeg synes det er verdt å fortelle historien om "Hatikvah". Det begynte med Naftali Herz Imbers poem "Tikvatenu" (Vårt håp) som først kom på trykk i Jassy (Romania) i 1878.

Naftale Herz Imber (1856 - 1908) fristet hele livet en meget omflakkende tilværelse. Han ble født i Galizia (i den syd-østlige del av Polen og nordvestlige del av Ukranina) som da var en provins av det østerrikske imperium. Da han skrev dette poem, arbeidet han som lærer i hebraisk i Jassy. Mellom 1882 og 1888 var han sekretær for den kjente kristen-sionisten Sir Laurence Oliphant i Israel. Det var i 1882 at han leste sitt poem for de jødiske bøndene i Rishon Le-Zion.

MELODIEN
En av hans tilhørere, Samuel Cohen, satte melodi til diktet. Slik ble poemet til sang. Ifølge Encyclopaedia Judaica ble melodien hentet fra den rumenske folkesangen "Carul cu boi" (Oksekjerren).
Men jeg leste en gang i 60-årene en artikkel i Jerusalem Post som knyttet Hatikvah til en svensk folkemelodi. Ifølge artikkelen ble den tsjekkiske komponist Bedrich Smetana (1824 - 1864) inspirert av denne melodi og gjorde den til del av sin "Vltava"-symfoni. Og denne del ble til Hatikvas melodi.

Selv om jeg er meget tiltrukket av denne historien må jeg holde melodiens rumenske opprinnelse for den mest sannsynlige. For Samuel Cohen kom fra Jassy. Derfor var det mest naturlig for ham å bruke en rumensk folkemelodi.

Men likheten mellom den svenske og rumenske folkemelodi vitner om at musikken ikke lar seg dele i nasjonale kompartimenter som er hermetisk lukket til hverandre. Hatikvahs melodi er bare ett eksempel på den jødiske musikkens gjeld til andre folks musikk.

GUD OG JØDENES NASJONALE HÅP
Men tilbake til Hatikvahs innhold. Det handler om jødenes nasjonale håp. Dette håpet kan ikke dø, for det jødiske folk kan ikke dø fordi Gud har bestemt at det skal være et evig folk (Jes. 44:7).

Jødenes tilbakekomst til Sion handler også om å komme tilbake til Gud. For ifølge Bibelen er Sion stedet for Guds nærvær. Og Gud har lovet at han igjen vil bo på Sion.
Vi har som kristne også grunn til å gled oss til den dagen. For da vil Gud overta. Da vil hans Rike komme på jorden. Derfor bør vi som kristne lære oss å ta del i Israels håp, sorger og gleder, og ikke minst kjempe og arbeide sammen med Israel for at deres håp i sin helhet blir til virkelighet.

Artikkel av Marian Eigeles i bladet "Ordet og Israel".
www.ordetogisrael.no

Feriebildet vårt i nettutgaven av avisen Arutz Sheva.

Min mann sendte ovenstående bilde til denne avisen, og nå ligger det ute på deres nettutgave. Det er tatt på vår siste ferietur i Israel i februar/mars i år. For å bevise at det er min mann som har tatt det, (hvis noen skulle tvile på det - ha!) sender jeg også med neste bilde, hvor jeg er med! Leiebilen som vi leide i Eilat og kjørte rundt med i ca. 14 dager, ser dere nede til venstre.

Dette er altså Mitzpe Ramon, som ligger på kanten av verdens største erosjonskrater. Du kan lese litt mer om det på et eldre innlegg av meg på Bestemor Aud - bloggen:
http://bestemor-audifarta.blogspot.com/2008/03/mitzpe-ramon.html



Israel er et fantastisk ferieland - fullt av kontraster og alle mulige variasjoner! Utrolig hvor mye forskjellig som kan finnes på et så lite landområde! Jeg unner alle en tur dit!

Øverst til høyre på denne sida er en link til det siste innlegget mitt fra Israelsturen. Når du har åpnet den, kan du få med deg mange smakebiter fra turen vår videre nedover bloggen. God fornøyelse!