Ayalim.

Tema: Glimt fra Israel
Av: Torbjørn Ekroll
Publisert: Mandag 29. september 2008 i Hjelp Jødene Hjem Informasjonsavis.

AYALIM - et nytt, fantastisk ungdomstiltak
For 4-5 år siden begynte to ungdommer et idealistisk arbeid for utkantene i Israel.
Etter endt militærtjeneste og en liten tur rundt i verden, møttes de og fant
ut at de hadde mye de samme tankene, de ville bruke livet sitt og studietiden til å gjøre noe for utsatte og ressurssvake småbyer og utkanter i Israel.
Nå er det bare plass til en kort omtale her, men vi kommer tilbake med en reportasje om dem og arbeidet deres i avisen i november. Ideen var å få med seg flere idealistiske studenter til å gi minst fire år av livet sitt ved å slå seg ned i Negev
og Galilea for å gi hjelp til svake bosettinger og lokalsamfunn, der det ofte var bare eldre igjen. De satte i gang i en vanskelig liten "grend" i Negev og fikk to enkle "caravans", brakker, der det startet!

Hovedkonseptet er at unge studenter forplikter seg til å bo sammen i mindre "brakkebyer", de får en liten sum til å leve av og gir mye av sin fritid til å sette i stand forsømte boområder, hjelpe gamle og syke, sette i stand barnehager osv.

I dag har de 11 bosettinger med hele 450 studenter rundt i landet, de fleste i Negev og Galilea. Det var fantastisk å få se og møte dem ved Gaza-grensa nå i sommer! Også nye immigranter får hjelp av Ayalim, bl.a. fordi noen av de "nye" er med blant de 450 idealistene.

Nå gleder vi oss til i oktober å ta deltagerne på turen med til "brakkebyene" og vise dem Ayalim i Sha'ar Negev, "vennskapskommunen" vår ved Gaza-grensa!

På grunn av den gode gaveinngangen har vi allerede kunnet sende et tilskudd til Ayalim.

Israels folk lever!

Spalten "Shalom frå Israel" av Te'ena Østhus Ben-Haim i DagenMagazinet torsdag 30.11.08.
Oversatt fra nynorsk til bokmål av blogginnehaver.

Da vi var på tur i Sderot og området rundt en dag i løpet av Sukkot (Løvhyttefesten), passerte vi mengder av bomberom. Desverre har innbyggerne i disse områdene sterkt behov for disse sterke vernede bygningene, i og med at de i perioder kan få titalls raketter skutt mot seg daglig. (Akkurat nå er vi inne i den såkalte våpenhvilen, men vi vet alle at den er midlertidig.)

Fra det øyeblikket de hører sirenen som forteller om at en ødeleggende rakett er på vei, har de bare mellom 15 til 35 sekunder til å søke dekning. Da er det godt at bomberommene er mange! For eksempel er hvert busstopp i Sderot gjort om til bomberom, så de er godt spredt, og folk vet hvor de er å finne.

Det å se disse bomberommene overalt gir en likevel litt blandede følelser. En blir glad for at de er der, - for de er jo tross alt med på å redde liv! Men samtidig - det er så trist at behovet er så stort for slike rom og bygninger! Folk rundt oss prøver å utslette oss, gjør det de kan for å drepe så mange av oss som de bare kan... En kunne virkelig bli deprimert bare ved tanken...

Men så er det at vi må huske på hvem vi tilhører! Vi tilhører Abrahams, Isaks og Jakobs Gud! Han har ført folket sitt gjennom utrolig mye opp gjennom generasjonene! Israels Gud er trofast mot folket sitt, Han vil aldri forlate oss! Han vil bringe oss gjennom også dette.

Noe svært oppmuntrende som var malt med spraymaling på mange av de bomberommene vi kjørte forbi, var nettopp denne teksten: am yisrael chai! - ISRAELS FOLK LEVER! - Det var viktig å ha nettopp denne proklamasjonene akkurat der på de små bygningene som minner oss om at det er folk som ønsker å drepe og utrydde oss!

Tross alt, - ISRAELSFOLKET LEVER! Halleluja! Takk, Gud! Det er virkelig bare Han vi har å takke for dette, det er Han som har vernet om oss fram til i dag, og som, takk og lov, vil fortsette å holde sin vernende hånd over folket sitt.