Israels nasjonalsang.

Hatikvah - Håpet som ikke kan dø.

JØDENES HÅP ER IKKE TAPT.
Det er naturlig at Htikvah ble den sionistiske bevegelsens sang og i 1948 Israels nasjonalsang, siden sangen handler om jødenes håp om å komme tilbake til fedrenes land og igjen bli et fritt folk på Sion.

Ifølge teksten i sangen er dette håpet ikke tapt så lenge jødenes blikk er rettet mot Sion. Håpet kan ikke gå tapt så lenge Jordans vann faller i Kinneret (Genesaretsjøen). Håpet er ikke tapt så lenge en jødes kjærlighet til sin egen nasjon er levende. Håpet er ikke tapt selv om jøder i titusentall går i graven. Håpet vil dø kun med den siste jøde. Dette er sangens budskap.

HISTORIEN BAK HATIKVAH.
Jeg synes det er verdt å fortelle historien om "Hatikvah". Det begynte med Naftali Herz Imbers poem "Tikvatenu" (Vårt håp) som først kom på trykk i Jassy (Romania) i 1878.

Naftale Herz Imber (1856 - 1908) fristet hele livet en meget omflakkende tilværelse. Han ble født i Galizia (i den syd-østlige del av Polen og nordvestlige del av Ukranina) som da var en provins av det østerrikske imperium. Da han skrev dette poem, arbeidet han som lærer i hebraisk i Jassy. Mellom 1882 og 1888 var han sekretær for den kjente kristen-sionisten Sir Laurence Oliphant i Israel. Det var i 1882 at han leste sitt poem for de jødiske bøndene i Rishon Le-Zion.

MELODIEN
En av hans tilhørere, Samuel Cohen, satte melodi til diktet. Slik ble poemet til sang. Ifølge Encyclopaedia Judaica ble melodien hentet fra den rumenske folkesangen "Carul cu boi" (Oksekjerren).
Men jeg leste en gang i 60-årene en artikkel i Jerusalem Post som knyttet Hatikvah til en svensk folkemelodi. Ifølge artikkelen ble den tsjekkiske komponist Bedrich Smetana (1824 - 1864) inspirert av denne melodi og gjorde den til del av sin "Vltava"-symfoni. Og denne del ble til Hatikvas melodi.

Selv om jeg er meget tiltrukket av denne historien må jeg holde melodiens rumenske opprinnelse for den mest sannsynlige. For Samuel Cohen kom fra Jassy. Derfor var det mest naturlig for ham å bruke en rumensk folkemelodi.

Men likheten mellom den svenske og rumenske folkemelodi vitner om at musikken ikke lar seg dele i nasjonale kompartimenter som er hermetisk lukket til hverandre. Hatikvahs melodi er bare ett eksempel på den jødiske musikkens gjeld til andre folks musikk.

GUD OG JØDENES NASJONALE HÅP
Men tilbake til Hatikvahs innhold. Det handler om jødenes nasjonale håp. Dette håpet kan ikke dø, for det jødiske folk kan ikke dø fordi Gud har bestemt at det skal være et evig folk (Jes. 44:7).

Jødenes tilbakekomst til Sion handler også om å komme tilbake til Gud. For ifølge Bibelen er Sion stedet for Guds nærvær. Og Gud har lovet at han igjen vil bo på Sion.
Vi har som kristne også grunn til å gled oss til den dagen. For da vil Gud overta. Da vil hans Rike komme på jorden. Derfor bør vi som kristne lære oss å ta del i Israels håp, sorger og gleder, og ikke minst kjempe og arbeide sammen med Israel for at deres håp i sin helhet blir til virkelighet.

Artikkel av Marian Eigeles i bladet "Ordet og Israel".
www.ordetogisrael.no